Hva er radon?
-
Radon er en radioaktiv
gass – såkalt edelgass – som oppstår ved nedbrytning av uran. Edelgasser
har liten evne til å binde seg i faste stoffer og unnslipper derfor lett
berggrunn, jord, vann og kommer opp i luften vi puster i.
-
Radongass finnes overalt i
naturen, men forekomsten varierer meget fra sted til sted. Overflate- og
regnvann har svært lave radonkonsentrasjoner.
-
Av all ioniserende stråling
er det radon i inneluft som gir oss de desidert største radioaktive stråledosene
i Norge.
-
Radon i luft og vann kan
enkelt påvises og analyseres av et laboratorium med riktig kompetanse og
utstyr.
-
Radonstråling måles i
bequerel (som annen radioaktivitet) – nærmere bestemt som:
bequerel
pr. m3 i luft (bq/m3)
bequerel
pr. liter i vann (bq/l)
Helsefare
-
Radongassen brytes ned
over tid og danner partikler som kalles radondøtre. Disse fester seg bla i
lungene der de avgir radioaktiv stråling. Stråling fra radon gass er
helsemessig sett det største strålevernproblemet vi har i Norge etter
ultrafiolett stråling fra sola. Helsefaren er størst ved å oppholde seg i
lengre perioder i bygninger der inneluften har konstant høye radon verdier.
-
Stråling av radongass kan
gi lungekreft. I Norge oppstår ca. 1600 nye tilfeller av lungekreft i året. Av
disse er det beregnet at mellom 100 – 300 tilfeller kan skyldes radon-stråling
i boliger. Statistisk vil 15- 30 personer dø av lungekreft når strålingsgjennomsnittet
konstant er over 1000 bq/ m3.
-
Radon i drikkevann kan også
gi skader i andre organer, f.eks mage og tarmkanal.
-
Personer med ”nedsatt
lungefunksjon” pga sykdom eller røyking er mer utsatt enn andre. En annen
spesiell risikogruppe er barn. Dette kan skyldes stort inntak av vann i forhold
til kroppsvekt.
Faregrenser – tiltaksnivå
-
Gjennomsnittlig verdi av
radonstråling i norske boliger er 80 bq/ m3 luft.
-
Ved nybygg og i
eksisterende boliger anbefaler Statens Strålevern en årsgjennomsnittlig grense
under 200 bq/ m3 luft som et akseptabelt strålingsnivå. I boliger
som ikke tilfredstiller kravet, bør det gjennomføres tiltak for å redusere
strålingsfaren.
-
Radon i vann har en
tiltaksgrense på 500 bq/l.
-
Tiltak for å beskytte seg
mot radonstråling i luft er teknisk sett en relativt enkel sak. Disse går på
isolasjon mot grunn (tetting av sålekonstruksjonen) og/eller
ventilering/utlufting slik at konsentrasjonen av gassen blir så liten at strålingen
ligger under faresonen.
-
Ved verdier mellom 200 –
400 bq/ m3 kan utlufting og bruk av eksisterende ventilasjon gi
tilfredstillende resultat. Over 400 anbefales byggtekniske tiltak. Ved verdier
over 800 bq/m3 er det berettiget med omfattende og kostbare tiltak.
- Konkrete forslag til tiltak gis- og utbedringer utføres av bla ingeniører fra bygg og anleggsfirma med relevant kompetanse eller spesial firmaer som arbeider med dette. Disse kan man lete opp i lokal telefonkatalog eller man kan f. Eks. kontakte byggtjenesten i eget fylke og be om videre hjelp.
- Tiltak for å beskytte seg mot radon i vann er også teknisk sett en relativt enkel sak. Ved små vannmengder kan visping og koking gi et tilfredstillende resultat. Ved større vannmengder vil det kunne være aktuelt å installere spesialutstyr (radonutskillere) som ”lufter” vannet. Det finnes også spesial firma og bygg- og anleggsfirma som arbeider med dette.
- Dersom man får analysert drikkevannet – spesielt eget brønnvann – og får påvist høye konsentrasjoner av radon, anbefales det også å få analysert inneluften for å kontrollere denne.
- Ved høye radon konsentrasjoner i vann bør vannleverandøren (offentlige/private vannverk) kontaktes dersom det ikke dreier seg om vann fra egen brønn.
-
Der kommunene har
opprettet egne avdelinger/funksjoner for miljørettet helsevern, kan man også
henvende seg til kommunens helsekontor/avd. med slike problem.
Statens strålevern i Oslo er et annet sted man kan
kontakte for å drøfte slike problemer.