|
Landbruk |
||||||||
|
||||||||
|
En aktuell problemstilling er hva som skjer under lagring av fôret. Ved uheldige omstendigheter kan det oppstå muggvekst i kraftfôret eller det kan bli infisert av midd. |
||||||||
|
MUGG
i FÔRVARE - MYKOLOGISK KVALITET Problem
med muggvekst i fôrvare kan bli resultatet ved uheldige dyrkings- eller
lagringsbetingelser, det vil si fuktighet kombinert med tilstrekkelig høy
temperatur. Tydelig muggbefengt vare bør aldri benyttes til fôring. En
analyse vil bidra til avklaring dersom man er i tvil om nivået, eller ønsker
å dokumentere at fôrvaren har god kvalitet. Forhandler
av korn/fôrvare er ansvarlig for at produktet har tilfredsstillende
hygienisk kvalitet ved omsetning (Forskrift
om fôrvarer av 7.november 2002). Enkelte
muggarter kan produsere giftstoffer (mykotoksiner), som kan gi
sykdom/skade på dyr/mennesker, mens andre arter er ufarlige. Det er
vanskelig å gi retningslinjer for vurdering av mykologisk kvalitet, siden
det er totalbildet som avgjør. Små mengder toksinproduserende muggarter
kan gjøre mye skade, mens store mengder ikke-toksinproduserende arter
ikke gjør skade, men kan eventuelt gi problem med smak/lukt. Mugg i fôrvare grovinndeles i forhold til oppvekststed i feltmuggsopp (oppvekst på åkeren/jordet), og lagringsmuggsopp (oppvekst i lagringssituasjonen). Ferskt korn inneholder gjerne en del feltmuggsopp, som regel ”ufarlig” i den forstand et den ikke produserer giftstoff/toksin. Muggmengden
reduseres ved tørking og lagring når oppbevaringsforholdene er
tilfredsstillende, det vil si tørt (mindre enn 15 % vann) og ikke for
varmt. Fuktighet og varme gir gode vekstbetingelser for muggsopp generelt.
Ved ugunstig lagring vil arter av lagringsmuggsopp utgjøre hovedandelen
av eventuell muggvekst. Det
er spesielt viktig å være oppmerksom på mugg i fôrvare som benyttes
direkte uten behandling, som havre og høy. Ved produksjon av fôrblandinger
vil behandling, - spesielt varmebehandling -, føre til at
vegetativ/levende muggsopp dør. Eventuelt toksin kan likevel forefinnes,
da toksin tåler varme. Dersom
ferdig fôrblanding ikke lagres tilfredsstillende, vil muggsopp kunne ha
gode vekstbetingelser. Ved tørr og kjølig lagring påvises sjelden noen
mengde av vegetativ muggsopp i ferdig fôrblanding. ----------------------------- BESTEMMELSE AV MUGG Ved
LabNett er det flere muligheter til å få bestemt mugg: A) MIKROSKOPI – kvalitativ bestemmelse Prøven fraksjoneres, og det lages et mikroskopipreparat som farges, slik at hyfer og sporer blir lettere å se. Mugghyfer = ”tråder” av mugg. Hyfer kan være både levende og døde. Svaret angis som ikke påvist/påvist, eventuelt med en vurdering av mengde. Spor av mugghyfer vil ofte kunne påvises i korn eller dersom det er benytta vegetabilske råvarer i fôrblandingen, og betraktes derfor som relativt ufarlig. B) DYRKING PÅ AGAR – kvantitativ bestemmelse Prøven sås ut på selektive skåler som er
beregnet for påvisning og mengdebestemmelse av vegetativ muggsopp. Påvist
mengde angis som antall KDE (kolonidannende enheter) vegetativ muggsopp
pr. gram prøve. Det skilles ikke mellom felt- eller lagringsmuggsopp.
Vegetativ muggsopp er levende muggsopp, i stand til å formere seg. Det lages mikroskopipreparat av muggsopp påvist ved dyrking på agar. Vi skiller mellom lagrings- og feltmuggsopp, og angir slekten(e) på de viktigste muggsoppene. Dersom det er ønskelig å bestemme spesifikk soppart, sender vi prøven til Veterinærinstituttet, Oslo. Feltmuggsopp:
Viktigste
feltmuggsopp er arter innen slektene Fusarium
og Cladosporium. Feltmuggsopp
krever forholdsvis høy vannaktivitet. Feltmuggsopp dannes først og
fremst ute på åkeren, men kan fortsette og vokse på lager inntil
vanninnholdet er under 20%. Da
det ofte er fuktige høster her til lands, er det gode forhold for
oppvekst av ”ufarlig” feltflora (Cladosporium
spp. m.fl.) på korn i perioden før innhøsting. Arter
innen slekten Penicillium, Aspergillus
og Mucorales utgjør de viktigste lagringsmuggsoppene. Tilgang på
fuktighet er avgjørende for vekst: Normalt anses korn/fôrvare som
lagringsstabilt ved vanninnhold lavere enn ca. 15 %.
|
||||||||
| Til toppen | ||||||||
|
© 2006 LabNett AS |
|