Ny forbrukerkjøpslov
Nå kan du kreve rent vann for alle pengene

Er du lei av å få levert brunt vann i springen? Med loven i hånd kan du i morgen kreve at kommunen skaffer deg vann til rimelig pris og kvalitet.

av OLAV TRYGGE STORVIK   (Aftenposten 9.6.2002)

Forbrukerkjøpslov.  Mandag vedtar Stortinget en ny forbrukerkjøpslov, og loven omfatter blant annet leveranse av vann. Den nye loven berører alle landets forbrukere og verdier for milliarder.

Prisavslag
-De som er misfornøyd med kvaliteten på vannet, kan stevne kommunen for Forbrukertvistutvalget, opplyser forbrukerombud Bjørn Erik Thon.

-Det er en liten domstol, som er gratis, og en kjennelse der har samme virkning som ved en annen domstol, forklarer han. -Men aller først ville jeg ringe det kommunale vannverket og klage på vannkvaliteten. Hvis den ikke holder mål, har man to muligheter. Man kan kreve prisavslag og godta den vannkvaliteten som leveres. Men man kan også kreve å få vann til en rimelig kvalitet, påpeker Forbrukerombudet.

Thon synes det er et interessant utviklingstrekk at kommunale tjenester blir mer og mer lik private bransjer, og han synes det er et paradoks at forbrukere har større rettigheter ved kjøp av et par sko enn ved leveranse av vann. Han peker også på at prisen for vannet stiger for hvert år uten at man kan spore en tilsvarende forbedring i kvaliteten på varen.

Tidligere rapporter har vist at 1,3 millioner nordmenn har vann som ikke tilfredsstiller kravene i norske forskrifter og EØS-direktiver.
Andre varer
Også andre basisvarer som olje og gass er med i loven - men ikke strøm og nettleie, foreløpig. Et samlet storting krever imidlertid at strøm innarbeides. Regjeringen pålegges en tidsfrist til å fremme et forslag.

Også kjøp og salg av fast eiendom er holdt utenom.

-Loven gir forbrukere bedre rettsvern overfor profesjonelle selgere, og Regjeringen har gått langt i å beskytte forbrukernes interesser. Generelt sett er det blitt en god lov, sier en raus saksordfører Knut Storberget (a). Men han er rask til å føye til at det også er god sosialdemokratisk politikk.
Miljøhensyn
Carsten Dybevig (h) legger vekt på at loven styrker hensynet til miljøet, og argumenterer sterkt for at strøm og nettleie må bli en del av lovverket.

-Alle er avhengig av å få levert strøm, og får man et strømbrudd, bør man kunne kreve erstatning når man lider tap, sier Dybevig.

-Forbrukerkjøpsloven er svaret på en stadig mer aggressiv og intens markedsføring. Ifølge bransjestatistikken omsettes det årlig 12 millioner enheter brune og hvite varer, og vi kjøper stadig mer, forklarer Storberget. Han mener det avtegner seg et kjøp og kast-samfunn, og dermed har forbrukervernet både en rasjonell og miljømessig side i forhold til markedet.

-Nei, slik er ikke virkeligheten, innvender Dybevig.

-Ap.s tese er at forbrukeren er en hjelpeløs, vergeløs person som trenger beskyttelse, men slik er det ikke. Det dreier seg stort sett om opplyste mennesker med store kunnskaper, sier Dybevig. Han erkjenner at loven gir forbrukeren større rettigheter, men er også opptatt av å opprettholde balanse i forhold til selger.

-Fordi markedsføringen noen ganger kan være så aggressiv at det blir vanskelig for forbrukere å si nei, ville vi ha en lovfestet bytterett. Men det blir vi stående alene om, sier Storberget.

-En lovfestet bytterett ville vært helt urimelig, mener Dybevig. Det ville også blitt skjevt hvis forbrukeren kunne kreve å få en helt ny vare hvis det er en feil, mener han.

-En slik rett ville fått store konsekvenser for masseproduserte varer med fabrikasjonsfeil på hele serier. Her ville forbrukeren i verste fall kunne påberope seg bytting, med den følge at f.eks. tusenvis av biler eller kjøleskap måtte skrotes. Bare for noen dager siden hadde vi et eksempel hvor Honda ville rette en tenningsfeil på 6000 biler i Norge. Her ville kunden med loven i hånd ha kunnet kreve ny vare. Det ville vært betenkelig ut fra miljøhensyn, sier Dybevig.

-Men hvis det er mangel eller feil ved en vare, kan kunden kreve å få den reparert eller utlevert ny vare. Det klassiske eksempel er mobiltelefoner som ofte svikter. Da har kunden krav på å få den reparert to ganger. Men hvis reparasjonen tar mer enn syv dager, har forbruker et krav på å motta erstatningsgjenstand, sier Storberget.

Storkjøpsfordeler
Dybevig og Storberget er heller ikke enige om hvem som skal være forbrukere i lovens betydning. Enkeltpersoner er greit nok. Men Ap. og SV vil at loven også skal utvides til å gjelde lag og foreninger - slik at borettslag og idrettsforeninger kan gjøre innkjøp og oppnå storkjøpsfordeler. Regjeringspartiene mener bare fysiske personer kan være forbrukere i lovens forstand.