Analyser og beskrivelser
| Analyser | Spesifikasjon | Kommentarer Hvorfor er det ønskelig å kjenne innholdet av de ulike parametere? |
|||
| Vann/ tørrstoff | %
vann % tørrstoff |
- - |
for å
kunne relatere vanninnholdet til øvrige analyseverdier for å vurdere lagringsdyktighet på fôr (NB! oppvekst av sopp og bakterier) |
||
| Fargestoff/ pigment | Astaxantin Canataxantin Andre fargestoffer |
- - - -
|
pigmenter
gir fiskekjøttet farge (laks, ørret) mest vanlig til å bruke til fisk er astaxantin mengden avgjør hvor sterk fiskefargen blir tidspunkt for når fisken skal gis fôr med fargetilsetning; enkelte hevder tidlig fôring med farge gir hurtigere innfarging det ønskes en stabil og jevn god farge cantaxantin er naturlig forekommende, og brukes til fjørfe/ verpehøner |
||
| Karbohydrater/ fiber | Stivelse Råfiber Kostfiber Sukker Insulin Forklistringsgrad |
- - - |
en del av
fôret består av karbohydrater; mengden avhenger om det er fullfôr,
basisfôr, konsentrat, tilleggsfôr osv. karbohydrater fordøyes generelt dårlig av fisk (mangler de riktige enzymene) og det er vesentlig å vite hva fôret inneholder av stivelse (eller andre lettløselige karbohydrater) og av fiber (evt. hva slags fiber) forklistringsgraden er interessant som indikator for rett varmebehandling og for å vise fôrets fordøyelighet |
||
| Fett | Råfett
med hydrolyse Fettsyresammensetning Jodtall Div. fettkvalitet |
- - - - - - |
fett er
energibæreren og viktig for rask vekst fettinnholdet er viktig for synkehastigheten fettkvalitet og fettsyresammensetning er viktig, f.eks. linolensyrer til laksefisk forholdet mellom fett og proteininnhold er av stor betydning for god fôrutnyttelse og vekst sterk fettfôring kan gi sykdom og økt dødelighet, særlig sammen med dårlig fettkvalitet høyt fett i fôr gir raskere harskning og harskningsprodukter kan gi lever skade hos fisken |
||
| Protein/ aminosyrer | Protein,
Kjeldahl Total flyktig N Aminosyrer, alle Aminosyrer, frie Aminosyrer, totale Histamin Kadaverin |
- - - - |
protein gir
energi samtidig som det er en byggestein til vekst, vedlikehold og
produksjon av fiskens livsfunksjoner høyt nok proteininnhold er vesentlig for rask vekst kvaliteten bestemmes gjennom aminosyresammensetningen og er avgjørende for fôrkvaliteten enkelte nedbrytningsprodukter av protein kan være uheldig i store mengder |
||
| Aske/ makro- og mikromineraler | Ca, Mg, P, Na, Cl, fe, Cu, Mn, Zn, Se | - - |
godt fôr
må ha en balansert sammensetning av mineraler som dekker fiskens behov redusert mineralinnhold medfører dårlig vekst og mangelsykdommer |
||
| Tungmetaller mm. | Pb, Cd, As, Hg, F, I | - - - |
tungmetaller
er uønsket for fisken sin vekst tungmetaller fra fôret samles opp i fisken og gir redusert kvalitet på slaktet fisk tungmetaller kontrolleres i forhold til grenseverdier |
||
| Vitaminer, provitaminer, derivater | Vitamin
A Vitamin B-gruppen Vitamin C Vitamin D Vitamin E Vitamin K |
- - - - - |
vitaminer
behøves i riktig mengde for å dekke fisken naturlige behov redusert vitamininnhold medfører dårlig vekst og mangelsykdommer de fleste vitaminer er interessant; 11 fettløselige og 4 vannløselige mest vanlig er kontroll av vitamin A, E, C og B1 (tiamin) enkelte vitaminer er ustabile og brytes raskt ned i fôret (avhengig av lagringsbestemmelser) |
||
| Konserveringsmidler/ antioksidanter | Nitritt Etoxyquin BHT naturlige antioksidanter |
- - |
disse
stoffene er tilsatt for å beskytte fôret under lagring (særlig
endringer av fett og fettes egenskaper) restmengder av konserveringsmiddel kan påvirke fiskekvaliteten negativt |
||
| Tilsetningsmidler generelt | Aroma- og appetittvekkere Emulgatorer, Stabilisatorer | - - - - |
tilsettes
for å øke appetitt og fôropptak eller for å dempe saltstress (osmoseregulatorer) eller som bindemiddel for bedre pelletskvalitet også restmengder av tilsetningsstoffer kan påvirke fiskekvaliteten negativt |
||
| Miljøgifter | DDT PCB Dioxin |
- - |
dette er
uønskede miljøgifter som påvirker fiskens helse og kvaliteten på
slakte fisk fisk er spesielt utsatt fordi marine råstoffer ofte har en høy anriking av miljøgifter gjennom næringskjeden |
||
| Mykotoksiner (soppgifter) | Aflatoksin Ochretoksin DON T-2/HT-2 toksin |
- - |
mykotoksiner
er i utgangspunktet uønsket i fôret da disse kan utløse akutte eller
kroniske sykdommer hos fisk i oppdrett kroniske sykdommer fører til fisk med redusert slaktekvalitet |
||
| Bakteriologi | Totalantall
bakterier Salmonella Enterobacteriaceae m.fl. |
- - |
bakteriologiske
kontroller viser fôrets hygieniske kvalitet; god hygienisk kvalitet er
avgjørende for fiskens helse fravær av spesifikke smittestoffer er viktig for unngå smitte på enkelt fisk og smitte i eller mellom anlegg |
||
| Mykologi | Muggsopp og gjærsopp | - | mykologiske undersøkelser sier noe om fôrets hygieniske kvalitet, og gir grunnlag for å si noe om fôrets holdbarhet. Artesammensetningen av soppefloraen gir også indikasjoner på mulig forurensning med mykotoksiner | ||
| Mikroskopi | Fôrsammensetning Mugg i/på pellets |
- - |
gjennom
mikroskopi kan utfyllende informasjon gis til de tradisjonelle kjemiske
analysene, herunder fôrets sammensetning og bestanddeler mikroskopi kan avsløre forurensning i fôr |
||
| Fysikalske analyser | Durabilitet Viskositet |
- - - |
fysikalske
analyser omtales også som teknisk kvalitet, og er viktig for fôrforbruk,
fôrspill og brukervennlighet dette er viktige undersøkelser for å bestemme pellets kvalitet; partikkelstørrelse, struktur, synkehastighet, hardhet mv. fôr med god og jevn fysikalsk kvalitet skal tåle transport, gi jevn dosering, lite støv og lav synkehastighet |
||
|
|
|||||
| Annet for de fleste parametere finnes
grenseverdier eller toleransegrenser for avvik fastsatt i Forskrift for
fiskefôr etter samme system som for fôr til produksjonsdyr og
selskapsdyr Generelt er det viktig at gode analyser og prøvetakingsprogrammer hjelper produsenter og brukere til å finne fôr med rett sammensetning og balanse mellom næringsstoffer Fordøyelighet er vesentlig for å oppnå siker, rask vekst og lavt fôrforbruk Næringsparametere som fett, protein og stivelse/ karbohydrater gir sammen med vann og aske grunnlag for å bestemme fôrets energiinnhold. |
|||||
| Til toppen |
|
||||
|
© 2005 LabNett AS |
|